Antall besøkende: 78573

Antall online: 2

Navn:	Johnny Lipphopp
Fødselsdato:	Ukjent
E-mail:	lipphopp@lillehammerhopp.no
Sponsor:	Ringo leketøysbutikker
Personlig mål:	Være best mulig maskott og stadig motivere til lengere hopping av Lillehammerhoppere.
Sivilstatus:	Pr. dags dato, ugift, singel
Personlig rekord:	Lenger enn deg!!!
Dress:	Pels
Støvler:	Hover
Hjelm\briller:	For pyser
Meritter:	Reist verden rundt på leting etter alt mulig. Overtok Popes Geschnack bar på Jersey...
Motto:	"If you can't beat them all, then try again!" "Alltid ett hode foran!" "Noe å strekke seg etter..."
Daglig stilling:	Maskott!!!

Jeg skulle treffe ham på en pub på et noe ubestemmelig sted. Da jeg kom inn døra på denne litt lugubre puben fikk jeg et ublidt møte med røykveggen foran meg. Stedet jeg skulle møte Johnny Lipphopp var ikke berørt av røykeloven, ikke noen av de andre lovene i Norges lovverk heller, for den saks skyld. Klientellet her var nok ikke skiftet ut siden 1814, det satt et par gamle sjømenn ved baren. Sikkert venner av kaptein Larsen på Colorline, kansje bare venner av Larsen, og Bache, når jeg så nærmere etter. Å føkk tenkte jeg, litt for høyt muligens siden bartenderen tok frem et par morske øyenbryn festet disse på seg og så noe skakt, men bestemt på meg. Så nikket han i rettningen av et hjørne lengst inne i lokalet. Der i den mørke kroken innhyllet i røyk så jeg en lang hals. Manken til den røyklagte skapningen minnet mest om en ikke helt ukjent kar fra Sandnes, også kjent fra Idol, som det hadde gått bratt utfor for det siste året. At han skulle synke ned på en pub av dette kaliberet ville nok ikke vært utenkelig. Da jeg så nærmere etter og fikk øye på et par små horn på stakkarens hode skjønte jeg hvem det var. Jeg var i ferd med å betale for to glass brunt brennevin da bartenderen ristet på hodet og la vekk øyenbrynene igjen. "Du kjenner Johnny, ikke sant?" Sa han på perfekt alvdalsk. "Da er disse på huset".

- Slå deg ned, sa Johnny med hes røst. Tydlig preget av lite nattesøvn og at han hadde ventet her en stund. Den lange halsen hadde nok fått svelget unna noen glass de siste åra.
- Jo takk, svarte jeg beskjedent og satte ned glassene.
- Børst?
- Ja.
- Til meg og? Spurte Johnny og løftet ene øret.
- Selvsagt.
- Takk, svarte han og så ned i glasset, gratis børst er faen ikke hverdagskost.

Så satt vi der, Johnny og meg. Ingen sa noe, han kikket bare ned i glasset og slik satt vi en god stund. Etter halvtomt glass tok Johnny til ordet. "Jasså, så du er ute etter eneretten til livshistorien min på lillehammerhopp.no? - Ja, det skal du få". Johnny tok en ny sup, lente seg tilbake i den brune skinnsofaen og la ut.

Etter begynnelsen av en masseproduksjon av bengalske tigerkosedyr, ble Johnny til ved en missforståelse av en kinesisk gutt som mente tigere hadde lang hals, og horn. Fakta var at gutten, som drev barnearbeid, og var tydelig inspirert av giraffer, ikke hadde aning på tigeres fysiologiske kjennetegn. (Denne missforståelsen lider Johnny lite av da brunt brennevin smaker bedre med lang hals.) Han ble mye plaget i barndommen og dette resulterte i ekstrem aggressiv adferd. Mye slåssing i ung alder var en del av Johnnys oppvekst da de bengalske tigerne ofte likte å rive Johnny i hals og horn. Den første uka i pappesken mot 49 bengalske tigere ble traumatisk, men også veldig lærerik. Som Johnny ofte sa. "If you can't beat them, then try again" Men etter å ha prøvd dette en rekke ganger ble han sparka ut av esken og søkte tilflukt i en blå container i Beijing.

Containerens destinasjon var Cape Town, og det var her Johnny fikk det for seg at han ville oppsøke sine røtter på savannene i Ngugu. Som kjent er jo dette opprinnelsen til de virkelig giraffene, som vi kjenner fra Animal Planet.

Reisen til Ngugu var både varm og smertefull, med tanke på at Johnny har en tendens til å tørke ut i varmen, i motsetning til vanlige giraffer som kan ha et moderat inntak av væske. Resultatet var heller skuffende da Johnnys stedsans minner mye om en pose peanutter. Destinasjonen ble faktisk Toscanaområdt til Johnnys store glede. Stedet som gjorde at alkoholen fant Johnny og Johnny fant alkoholen. Vin og søte giraffinner ble hverdags. Etter flere måneder med glamorøs festing og rådyre giraffinner fant han endelig lykken i ei velformet og vakker giraffinne ute. Videre, søt musikk og sene nattekvelder uten beskyttelse. Formering forandret Johnny samtidig som han fikk greie på at giraffinnen var datteren av en mektig mafiagiraff. Etter stadig utroskap og en større krangel oppstod det problemer med mafiaen og flukt ble den eneste utveien. Allikelvel følte Johnny at barnebidrag var på sin plass og får å finne skaffe penger prøvde han lykken i Vegas.

Las Vegas var spennende, spesielt etter at premipotten på 3 mill $ i black jack kom han tilgode. Men lykken skulle snu. Bare dager etter storgevinsten var alle penga brukt opp og Johnny måtte ty til gjeld for å betale barnebidragene. I ett siste håp satsen han pelsen på grønt i rullett og tapte store summer. Gjelden vokste og respekten forsvant. Selvmord var nårliggende. Men en cubaner reddet han. Smugling av sigarer fra Cuba til Jersey var redningen for å dekke gjeld, barnebidrag og unngå mafiaen. Planen kunne ikke misslykkes!

Smuglingen ble vellykket. Og eieren av Popes geschnack bar som hadde tatt opp bestillingen av sigarene ble meget fornøyd. Etter noen måneder som ansatt kunde døde den tyske innehaveren pga for kraftig innhalering av cubanske sigarer og Johnny ble overaskende utnevnt til å overta baren i tyskerens testament. Johnny skiftet ut navnet på baren til "Kokkelimonke shipping og snackbar på Jersey". Lykken var nær, men mafian enda nærmere, og Johnny måtte forlate det gode liv på Jersey.

Flukten gikk mot Scandinavia der Johnny hadde hørt at innvandring var en fin måte å livnære seg på. Dette var før Solbergs tid og det var lett å komme innenfor Norges grenser. Etter en urolig sjøferd dokket han i Drammen hvor han fort ble plukket opp av en DHL sjafør på vei til en Ringo leketøysbutikk i Lørenskog. Her fant han ingen annen utvei enn å selge seg selv til ei lita jente fra Grimstad på familietur til Nord-Norge.

Etter mange 60-soner oppover i Østerdalen fant han ut at dette ikke var noe liv for ham. Skrik og skrål, og mang en hassardiøs forbikjøring, ble i overkant. På Sandmoen camping, rett ved siden av asylmottaket, ble Johnny dratt med inn på ei hytte for kvelden. Da bestemte han seg for å si at nok var nok. Noe han aldri egentlig sa. Johnny avskydde avskjeder og valgte derfor å gjemme seg bak en gammel utbrent sovesofa i sovebrakke 4. her fikk han god tid til å tenke tilbake på et kort, men utsvevende og innholdsrikt liv. Etter seks uker bak sofaen bestemte han seg for å komme seg ut i verden igjen og bli en bedre giraff. Utrolog nok var dette under Lillehammerhopps samling i Trondheim akkurat i tide til å rekke landskampen mellom Italia - Norge på tv3. Etter en dags prøvetid som maskott fant han og trener Carlsson, på en regnfull trenertribune, ut at johnny skulle bli permanent maskott. På bekostning av Ruben gikk han inn i den nye tilværelsen med stor iver.

Johnny slenger venstre hov i bordet. "Nei, tiden er ute"! Før jeg vet ordet av det er han sporløst borte i det mørke og røykfulle rommet, på vei tilbake til Lillehammerhopps bu. Jeg blir sittende igjen med en fundrende ettersmak.

"For et liv! For en maskott!"